Idrettsskader
Å være i bevegelse er kanskje det viktigste man kan gjøre for å holde seg frisk. Vi vet i dag at fysisk aktivitet reduserer risikoen for tidlig død, og for hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes type 2 og enkelte kreftformer.
Dessverre har også fysisk aktivitet – enten den foregår som arbeid, idrett, friluftsliv eller lek – sine bivirkninger. Disse er særlig knyttet til risikoen for skader, såkalte idrettsskader.
Idrettsskader utgjør ca 17 % av alle personskader som behandles av legevakt i Norge – eller én av seks skader. En idrettsskade er en skade som oppstår gjennom en utøvelse av idrett. De fleste idrettsskader rammer muskler, sener og leddbånd, såkalte bløtdelsskader.
Skjelettskader er også vanlig i idrettssammenheng, som klassifiseres som bruddskader. Disse skadene kan gi utøveren et opphold fra konkurranseaktivitet eller fysisk aktivitet fra noen dager til flere måneder.
Idrettsskader kan videre deles inn i to hovedgrupper:
1. Akutte skader
2. Belastningsskader
Akutte skader
Oppstår gjerne som et følge av uhell eller eksterne påkjenninger i forbindelse med fysisk aktivitet. De vanligste akutte skadene er brudd og forstuvelse. Akutte skader utgjør 20-50 % av idrettsskadene i Norge. Behandling av akutte skader følger vanligvis ”PRICES-prinsippet” (tidligere RICE).
Belastningsskader
Oppstår gradvis som følge av overbelastning over tid. Ofte ser vi at ved rask økning i treningsintensitet og treningsmengde, gjerne kombinert med dårlig teknikk, utstyr og oppvarming, oppstår det lettere skader i sener og muskler. Ofte forekommer skaden der muskelen eller senen har innfestning til bein/knokler.
Eksempler på idrettsskader:
- Overtråkk av ankel (lateral ligamentskade)
- Tennisalbue (lateral epikondylalgi)
- Kink i ryggen (akutt lumbago)
- Lårhøne (lårkontusjon)
- Fremre kneskade (patellofemoralt smertesyndrom)